Det er sjelden jeg nikker samtykkende når jeg leser i Klassekampen. Dagens kronikk av Lars Roar Langslet om “Den norske konservatismen” er et hederlig unntak. Hans konklusjon er at det er nesten umulig å endre noe som helst i dagens Norge.

Det kan se ut som om dette er en del av den norske skepsis-kulturen, men det har også noe å gjøre med at vi har et samfunn der de aller fleste har det bra. Kreativitetsforsker på NTNU Erik Lerdahls “Kreativitetssirkel” (se nederst) har “Orden” øverst. Når man er der,  møtes alle forslag til endring med det kreativitetshindrende “Nei, men..”. Dette forårsaker gradvis stagnasjon med medfølgende uro og konvergens fordi verden totalt sett endrer seg. Kaos truer – og kreativitet er nødvendig for å løse problemene. Fra “Nei, men..” går man til “Ja, og…”. Kreativiteten kommer automatisk i denne kaotiske situasjonen.

Svensken Kjell Nordstrøm, kjent for boken “Funky business”,  har sagt ”Det er de store lederes jobb å støtte organisasjonen gjennom å kombinere orden med kaos”. Kunstig, kortvarig og ufarlig kaos kan brukes slik kan man unngå de ufrivillige og ofte katastrofale kaossituasjonene som oppstår i endringsuvillige bedrifter.

Med truende problemer i norsk økonomi på grunn av gradvis frafall av oljeinntektene er vi på vei inn i uro-delen av  Lerdahsl sirkel. Vil det medføre mindre generell endringsmotstand i det norske samfunnet?